En av sakene ved museumsbibliotekarenes møte i Bergen i juni 1998 var presentasjon av rapporten "Museumsledelsens syn på bibliotekvirksomheten i egen organisasjon" som ble utarbeidet av Gerd Eriksen (Forsvarsmuseet) og Randi Foss (Norsk Folkemuseum).
Tove Molvig fremmet forslag om å arbeide videre i grupper med enkelte av problemstillingene som ble skissert under "Oppfølging" i rapporten.
2 november 1998 var Randi Foss, Lone Kirchoff (Sandefjordmuseene) og Anne Solberg (Norsk Telemuseum) sammen for å diskutere fritt rundt temaene:
Integrering av biblioteket i museets faglige miljø
Bibliotekets organisatoriske plassering i egen institusjon
Signaler i tiden om museumstilbud – "trender"
Nedenfor følger noen punkter (ikke møtereferat) fra møtet. Kan dette være diskusjonsgrunnlag for et "treffsted" på museumsbibliotekargruppens internettsider ?
Hvis dette har interesse, forslår vi at det tas opp i Tromsø. Kom med innspill og synspunkter !
Integrering
Integrering er et populært ord for tiden, mens biblioteksbegrepet er muligens noe "ut". Trenden synes å være at man oppretter overbygninger som "Forsknings- og dokumentasjonsavdeling/seksjon", som inneholder bibliotek, arkiv og fotoavdeling ved museet. I større perspektiv foregår integrering av hele ABM-sektoren i kulturnettet.
Organisering
Ved endringer i museenes organisasjonsplan , er det viktig at museumsbiblioteket ikke skyves nedover i hierarkiet. Bibliotekets leder må komme med i museets faglige fora der strategier for virksomheten diskuteres. Det er gunstig hvis bibliotekleder blir leder av museets forsknings- og dokumentasjonsseksjon, og deltar på museets avdelingsmøter.
Det er viktig å komme med informasjon om hva biblioteket kan bidra med i forkant av nye utstillingsprosjekter. Bibliotekaren vet hva som finnes av dokumentasjon, og bør også få være med som premissleverandør når nye prosjekter planlegges. Et eksempel: Ved NTM har bibliotekar Relsen Larsen vært med på dokumentasjonsarbeid i form av fotografering og kartlegging av endringer i industri og byggevirksomhet langs Akerselva.
Hvor viktig er det for museumsbibliotekarene å framstå som egen profesjon med egen avdeling internt i museet?
Er det positivt eller negativt at biblioteket blir integrert i forsknings- og dokumentasjonsseksjoner ?
Museumsbiblioteket som møteplass.
Hva kan bibliotekaren gjøre for å gi dette begrepet mening i eget museum ?
Eksempel: Ved Hvalfangstmuseet i Sandefjord har Lone Kirchhoff arbeidet for å synliggjøre biblioteket ute i utstillingene med bokstasjoner med aktuell litteratur.
Signaler fra NMU og det offentlige har i noen år vært å satse på museumstilbud til barn og unge. Det har vært "strategisk lønnsomt" å søke prosjektmidler til utstillinger og tiltak for disse brukergruppene. Nye signaler er å bruke museene som viktige møteplasser for lokalmiljø og regionale tiltak. Dette bør få følger for museenes/ museumsbibliotekenes satsning. Trenden er altså litt endret. Satsning på prosjekter for lokalmiljøet skulle ha gode sjanser for støtte og interesse.
Gruppen henviser til RBT skrift ; 89, om Markedsføring av fagbibliotek internt i organisasjonen (ny 29/10-98) hvor bl.a. Guri Velure har skrevet om museumsbibliotek. Heftet ka bestilles (gratis) fra RBT.
Anne Solberg
Norsk Telemuseum
20/1 1999