Tidligere møter i MBG

REFERAT FRA MUSEUMSBIBLIOTEKARENES MØTE I TRONDHEIM 14.-15. SEPTEMBER 2001

Møtesteder: Gunnerusbiblioteket, NTNU i Middelaldermuseets auditorium og Museet Erkebispegården

Møteleder: Guri Velure

Referenter: Randi Foss og Wenche H. Johansen

Deltakere: Eva Akselsen (Gunnerusbibl.), Unni Berge (Forsvarsmuseet), Gerri Bovenhoff (Gunnerusbibl.), Inger Eide (Geologisk museum, UiO), Karen Marie Ellefsen (Norsk Museumsutvikling), Randi Foss (Tidl. Norsk Folkemuseum), Nancy Frank (Etnografisk museum, UiO), Anne Grønli (Gunnerusbibl.), Mette Guderud (Forsvarsmuseet), Synnøve Hageberg (Norsk Oljemuseum), Gro Adele Hansen (Arkeologisk museum i Stavanger), Karin R. Hausberg (Stavanger Museum), Helge Hvidsten (Zoologisk museum, UiO), Stein Johansen (Gunnerusbibl.), Wenche H. Johansen (Botanisk hage og museum, UiO), Inger Jørgensen (Norsk Teknisk Museum), Bente Kvam (Stavanger Museum), Kirsti Langstøyl (Nynorsk kultursentrum, Ivar Aasen-tunet), Relsen Larsen (Norsk Teknisk Museum), Jytte Toft Nielsen (Norsk Sjøfartsmuseum), Anne Marit Skattum (Norsk Jernbanemuseum), Marte Thorsen (Norsk Folkemuseum), Guri Velure (Maihaugen), Monica Aase (Gunnerusbibl.)

Fredag 14.september

1. Seksjonssjef Stein Johansen ønsket velkommen med en kort presentasjon av Gunnerusbiblioteket.
2. Direktør Ingar Lomheim ønsket velkommen til Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Han orienterte kort om ny fakultetstruktur ved NTNU. Det satses på tverrfaglighet. Han fremhevet at bibliotekene får en viktig rolle , men kanskje ikke den samme som før. Videre pekte han på at det blir tøffere kamp om ressursene.
3. Kort introduksjon til møtet ved Guri Velure og en rask presentasjon av deltakerne.
4. Seniorrådgiver Karen Marie Ellefsen ved Norsk Museumsutvikling orienterte om NMU, deres tilbud og tjenester, ABM meldinga og Museenes datatjeneste. Hun holdt et meget interessant foredrag som hun delte ut, og minnet om informasjon på hjemmesidene.

Først orienterte hun kort om NMU og kom senere mer detaljert inn på vedtektene som forteller hva slags oppgaver Staten har pålagt NMU. Hun understreket viktige punkter : " NMU skal bidra til en best mulig samordning av de nasjonale museumsressursene" og " NMU skal være et informasjonssenter om og for museene i Norge". Hun anså det ikke realistisk at NMU blir et dokumentasjonssenter og viste til Anne Lise Rabbens rapport: Museologisk dokumentasjonssenter : forprosjekt, Oslo,NMU,1995.

NMU forvalter særskilte prosjektmidler til museumsformål bevilget over statsbudsjettet. Følgende søknadsskjemaer ble utdelt: Utviklings- og samarbeidsprosjekt, Søknad om sikringstiltak ved museene, Film og video og Reiser og stipend.

Utviklings- og samarbeidsprosjektene må være nyskapende med overføringsverdi for andre museer. Det gis ikke tilskudd til å løse en oppgave på ett museum. Kriteriene står på hvert søknadsskjema.

NMU utgir museumsfaglige publikasjoner. Disse kan bestilles gratis.

NMU får ofte oppdrag fra KD og blir bedt om å komme med innspill og råd til departementet i alle typer museumssaker.

Statistikk fra museene blir innsamlet årlig av NMU.

ABM- meldingen (St.meld. nr. 2, 1999-2000) fikk tilslutning i stortinget. De retningsgivende prinsippene for den framtidige organiseringen av museumssektoren er:

1. Å bevare og styrke lokalt engasjement og deltaking i kulturvernet
2. Å trygge fagleg kompetanse på regionalt nivå
3. Å samordne musea i eit nasjonalt nettverk

Hun påpekte at ingen skal tvinges inn i et samarbeid man ikke er tjent med.

ABM-utvikling, Kulturdepartementet har gitt følgende signaler:

• NMU, SBT og RBT skal slås sammen og skal styrkes med arkivfaglig kompetanse.
• Det nye organet skal inn i statsbudsjettet som kommer i oktober.
• Det skal være i drift senest 1.1.2003.
• Det vil være underlagt Kulturdepartementet, med tett samarbeide med KUF, blant annet i forhold til tildelingsbrev.
• Det skal etableres et interimstyre, både KD og KUF skal foreslå navn.
• Interimstyrets første oppgave vil bli å utlyse stilling som ABM direktør.
• De ansattes organisasjoner vil bli tatt med i drøftingene med å etablere den nye organisasjonen.

Museenes datatjeneste er initiert av NMU og er lokalisert til Norsk Folkemuseum som et treårig prøve-prosjekt, med sikte på å etablere en fast tjeneste. Målet er å utvikle og levere programvare som skal sette museene bedre i stand til primæroppgaver: samle, bevare og formidle kunnskap om kultur.
Museenes datatjeneste har et overordnet ansvar for oppfølging og koordinering av videreutvikling av de tre museumsprogramvareprosjektene Regimus, Imago og Primus.

1. Marte Thorsen , Norsk Folkemuseum orienterte om prosess og planer ved overgang til BIBSYS, også sett i forhold til bibliotekprogrammet Tidemann.

Mikromarc ble innført ved Norsk Folkemuseum i 1986, og nå måtte man vurdere et nytt system, Mikromarc 2 eller et annet system. BIBSYS ble valgt. Riksantikvaren, universitet- og høyskolebibliotek , som er bibliotek Norsk Folkemuseum kan sammenligne seg med , bruker BIBSYS. Norsk Folkemuseums bibliotek som har en ansatt må betale kr. 30 000.- pr år for å være medlem. BIBSYS gir god brukerstøtte. De drifter systemet. BIBSYS konverterer fra Mikromarc. Den manuelle konvertering vil avhenge av hvilken grad men har fulgt samme katalogiseringsregler som BIBSYS.

Det er meget tidkrevende å legge om til BIBSYS. Det er derfor en forutsetning at ledelsen er med på prosjektet. Det kreves ekstra hjelp i perioden. Norsk Folkemuseum har regnet med ca ett år med forarbeid før BIBSYS er i full drift. Etter hvert regner man å oppnå gevinst i form av enklere katalogisering.

Siden BIBSYS benyttes til innlån til egne brukere, oppfattet Marte fjernlån fra egen samling som en naturlig gjensidighet. Norsk Folkemuseums bibliotek er sperret for fjernlån ut året, og hun var spent på om medlemskap i BIBSYS vil øke interessen for biblioteket. Videre kunne hun tenke seg et museumsbibliotekenes nettverk innen BIBSYS. Det er et stort og tungt system, med lite rom for lokal tilpasning, der de store har flest stemmer med hensyn til utvikling.

I Patentstyret arbeidet Marte med innføring av biblioteksystemet Tidemann. Det utvikles av Bibliotekservice AS, som gir meget god service. Det er et rimelig system. Videre pekte hun på den ulempen at enkelte funksjoner må tilpasses på egenhånd, noe som krever en viss datakunnskap. Mulighet for lokalt tilpassede løsninger gir imidlertid rom for fleksibilitet.

• Etter en deilig lunsj fikk vi en meget engasjerende presentasjon av og omvisning i Gunnerusbiblioteket. I Knudtzon salen orienterte Monica Aase om Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) og hans bibliotek.

Videre orienterte Anne Grønli, Eva Akselsen og Gerri Bovenhoff om sine spesialområder. Deretter ble vi vist rundt i biblioteket. Tiden gikk bare så altfor fort.

• Mette Guderud, Norsk Forsvarsmuseum ga en orientering om " Forum for bibliotekarer i små fagbibliotek". Det ble opprettet i 1983 som et faglig forum for bibliotekarer. De praktiserer personlig medlemskap, uten kontingent. Det holdes møter 2-3 ganger hvert halvår. Hun oppsummerte med at det var en hyggelig tradisjon, et uformelt nettverk og et Oslo fenomen. Hun viste til gruppens hjemmeside som ligger på RBTs server.
• Wenche H. Johansen, Botanisk hage og museum, UiO stilte spørsmål om " Forum for bibliotekarer i små fagbibliotek" er en arbeids- og organisasjonsmodell Museumsbibliotekargruppen kan bruke. Den ble etablert i 1994, i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene ved Maihaugen og Norsk Folkemuseum. Den er tenkt å være et faglig forum for bibliotekarer i norske museumsbibliotek uavhengig av museumstype, kategori eller fagområde. Mange av deltakerne i gruppen arbeider også i små bibliotek, ofte med bare en ansatt. Denne form for fellestreff har derfor vært både nyttige og inspirerende. Det har vært utbytterikt og nyttig å bli kjent med kolleger rundt i Norge, som har det til felles at de arbeider i et museum. Gruppen har fungert uten styre, vedtekter eller medlemskontingent. Det har vært avholdt møter en til to ganger hvert år rundt omkring i Norge. De siste årene har det vært ett møte i året. Møtene har vært i Oslo, ved forskjellige museer, Lillehammer, Stavanger, København, Bergen, Tromsø og denne gang i Trondheim. Oppslutningen har vært omkring 20-25 deltakere ved hvert møte.

Etter å ha drøftet saken konkluderte gruppen med å fortsette den uformelle formen og oppnevne en arbeidsgruppe for hvert møte.

• Eventuelt

Møte i 2002 holdes i Stavanger i forkant av Norsk Bibliotekforenings årsmøte, omkring 25.april. Arbeidsgruppe for møtet : Synnøve Hageberg, Norsk Oljemuseum og Karin R. Hausberg, Stavanger Museum. Alle anmodes om å komme med forslag til emner.

Nancy Frank ønsker avløsning som web-ansvarlig. Ingen meldte sin interesse, og hun fortsetter en stund til.

I 2003 kan Anne Marit Skattum ønske velkommen til et nytt Norsk Jernbanemuseum. Sammen med Rigmor Bye, Norsk Skogbruksmuseum danner de arbeidsgruppe med eventuelt besøk i begge museer.

Det ble utvekslet erfaringer om kasting av bøker og loppemarked.

Gerri Bovenhoff demonstrerte en billeddatabase på Gunnerusbibliotekets hjemmeside. Juridiske aspekter ble diskutert.

Dagen ble avsluttet med en hyggelig middag på restaurant Druen.

Lørdag 15.september

På formiddagen ble det holdt en meget interessant omvisning i Museet Erkebispegården. Deretter besøkte flere av deltakerne andre museer i Trondheim.

Været var på vår side og bidro til å gjøre møtet ekstra vellykket. Takk til Gunnerusbiblioteket for fint arrangement.