Rapport etter konferansen Internet Librarian International 2004, London 10-12. oktober, 2004.
Access, architecture & action: Strategies for the new digital world.

Konferansen fant sted noen dager i et høstlig London, i en hektisk oktoberuke.

Jeg kan anbefale konferansen til andre bibliotekarer, vi var en kontingent nordmenn der, som jeg tror var ganske fornøyde. Vi var to som dro på konferansen fra Handelshøyskolen BI, Anita Bergsvenkerud og meg selv.

 

Konferansen hadde 3 forskjellige løp man kunne følge.

Det ene sporet het ”Information Literacy and E-Learning”, Digital Libraries & E-Resources

Det neste het ”Information Issues” featuring ”Open Access Forum”

Det siste het ”CyberClinics”.

På dag nummer to kunne man velge mellom temaene ”Managing Content: Web Search Skills and Resources”, og Optimizing Library Tech; Tech Tools and Practices”.

 

Vi delte oss, og prøvde å få med oss så mye som mulig av det som var interessant, og følte at vi løp som gale fra det ene foredraget til det andre. Slik det vel skal være når man er på utenlandsk konferanse.

Mitt hovedfokus ble E-læring, undervisning, og nye måter å anvende web’en på.  (For de som ikke er kjent med termen e-læring, så er det det samme som nettbasert undervisning og læringsteknologi knyttet til dette).

Foredraget under dreide seg om nye former for E-læring i biblioteksundervisningen.
Det er aktuelt for alle som har fjern- og nettstudenter, og for egne studenter, som i større eller mindre grad kommer til biblioteket for å lære hvordan man bruker ressursene.
Aktuelt for de som er involvert i å lage veiledninger på web.

Developing Information Handling Skills

Selina Lock, Information Librarian (Sciences), University of Leicester (UK)

Vi fikk skissert et prosjekt fra University of Leicester. Her hadde de integrert forskjellige typer læringsteknologi i en multimedial veiledningspakke. Denne dannet en såkalt ”tutorial” i flere deler, med lyd og bilde.
Måtet var å undervise i forskjellige sider ved informasjonskompetanse.
Slik så et skjermbilde ut.

Denne typen undervisning er begynt å komme i bruk av foreleserne på universitet og høgskoler som tilbyr fjernundervisning. Slik den fungerer kan man se og høre en person snakke, se teksten som blir lest opp, og se en rullende powerpoint-presentasjon, samtidig. Nærmere en ”live” forelesning kommer man neppe på web. Her blir det servert i alle kanaler.

Rammen rundt programmet var Blackboard, som var interessant for oss på BI, som er på utkikk etter nye, kreative måter og bruke denne kanalen mot studentene. For de som ikke kjenner Blackboard er det en såkalt læringsplattform, tilsvarende Classfronter, eller WebCT. - en webbasert, interaktiv distribusjonskanal av undervisningsmateriale, mot studentene.

Veiledningene kunne brukes som individuelle enheter, integrert i kurs, eller på kursCD’er, eller også  kjøres gjennom av studentene som en hel pakke, i eget tempo.
Man ønsket å støtte studenter på campus, så vel som nettstudenter og andre ”off campus”.
Modulene dreide seg om planlegging og organisering av info-søkeprossessen,
informasjon om kildene, søk i databasene, hvordan skaffe seg materialet, håndtering av informasjonen, evaluering av materialet, og hvordan holde seg oppdatert faglig.


Metoder:
De lagde sine egne html-sider i Blackboard. De hadde diagnostiske tester/quiz ved hjelp  av Blackboard, for at studentene skulle bli mer motivert, og for å få dem til å evaluere seg selv.
Videopresentasjonene med lyd ble laget i programmet Impatica OnCue Multimedia.

Til å lage rammen rundt hele pakken brukte de programmet Informs Interactive Database Tutorials.

Framover:

De planlegger åtte nye veiledninger, med fokus på spesifikke fagdatabaser.

Disse veiledningene må være ganske ressurskrevende å produsere, i forhold til hva man kan vente å oppnå. Inn med teskje-metoden  fører noen ganger litt langt av sted.
Allikevel interessant å se utprøving av nye medier i skjæringspunktet mellom ny teknologi, undervisning og bibliotek.

For de som har lyst til å ta en titt på prosjektet, kan dere se en live demo her: http://www.le.ac.uk/library/liweb3/impatica/searchenginedemo/Search-Engine-Demonstration.html

I Sverige finnes en enklere type tutorial, - ”Lilla Sökguiden” fra Blekinge Tekniska Högskolas bibliotek. Her var de som har laget den, Eva Norling og Anne-Marie Petterson, for å overvære det siste på fronten. De har brukt noe av den samme programvaren i sine veiledninger.
De holdt sitt eget foredrag: ”An In-House Quick Search Guide” – hvor de presenterte Lilla Sökguiden for et internasjonalt publikum.
 

 

What is a link resolver: should you aquire one?

Donald T. Hawkins. Information Today and Ebsco Publishing

Foredraget dreide seg om såkalte ”Link Resolvers”. Dette er programvare som ”løser opp” lenker fra mange artikkel-databaser fra ulike typer leverandører, for å danne èn ”base”.

Denne har ett og samme brukergrensesnitt, til tross for faglige forskjeller og ulik søketerminologi, i de opprinnelige basene.
Dette er blitt utviklet for å forenkle søk og uttak av artikler i fulltekst, for sluttbruker.

Bakgrunnen er at man ser at brukerne ikke klarer å forholde seg til alle de forskjellige artikkel-databasene og ressursene som tilbys, når de skal hente ut informasjon.
Mange høgskole- og universitetsbibliotek har dannet konsortsia og kan tilby brukerne langt flere ressurser nå, enn før.

Google-effekten: 
Man tror brukerne gjerne bruker Google, for enkelhets skyld.  Det merkes økende etterspørsel etter fulltekst og at det forventes at artiklene leveres med det samme.

Sluttbrukerne gjør fleste søkene nå –  ikke oss  ”kvalifiserte” søkere.

Dermed blir slike løsninger som ”Link resolvers” mer aktuelle.
I et konsortsia er det enklere tilby ”link resolvers”, med flere ressurser å sette inn i forarbeidet.
I Norge har Universitetsbibliotekene gått sammen og fått sin egen Metalib.

Noen eksempler på produktnavn; SFX [ExLibris] og V-link [Vubis Smart] og EBSCO’s egen LinkSource. SWETS har en annen type, med beholdningsdata integrert.
Det bygger på en ny standard av såkalte Åpne URL’er.

BIBSYS har satt ned en prosjektgruppe og utredet om en skal lage en egen Link Resolver for det hjemlige biblioteksmarked. Gruppen kom til at de ikke vil anbefale BIBSYS å gå videre med dette, foreløpig.

 

 

I klassen over annen ny teknologi du antageligvis ikke får bruk for, er disse 3 foredragene;

New Technologies for Libraries

av Michael Stephens, St Joseph County Public Library, Indiana, USA.

Bruk av blog, RSS,  Instant Messaging og bruker-sentrerte websider.

 

Libraries, Blogs & RSS

Frank Cervone, Assistant University Librarian for Information Technology, Northwestern University (USA)

Beyond E-Mail! Wikis, Blogs and Social Networking Software

Brian Kelly, UK Web Focus, UKOLN (UK)

Ny teknologi på web, med eksempler, og hvordan andre har gjort nytte av den.

 

RSS feeds var det en del snakk om. Det er en ny måte å få ut og distribuere nyheter om biblioteket eller organisasjonen på. Det fungerer som en  nyhetsbulletin, som ruller og går på framsiden av web’en, i en tekststripe.
Man kan abonnere på det fra andre, legge det som en tjeneste på sin side, eller man kan produsere det selv, for egne brukere og andres nettsider.

Man kan ha opp til 15 setninger, eller saker av gangen, som kan rulle og gå.

Innholdet kan dreie seg om nyheter fra egen organisasjon eller eget bibliotek, info om arrangementer, kurs, nyhetsoverskrifter, lengre nyhetssaker, eller oppdateringer på et prosjekt det jobbes med.
Dette er en av mulighetene i blog-programvaren, og kan brukes som en måte å sende ut nyheter, oppdateringer og endringer på sidene, til de som abonnerer på det.

Dette gjør det mulig å tilby miljøet rundt en hurtigere måte å få nyheter på, enn via mail, eller at de skal sjekke hjemmesiden selv for nyheter. Dette må være for spesielt interesserte i organisasjonen.

For å finne ut om en side har mulighet for hente ut RSS feeds, kan man se etter et oransje ikon ved navn RSS, XML Syndicate eller Atom. Slik som nederst på denne siden.

Nye måter å anvende Blogs på.

Man mener at det i større grad kan brukes i markedsføringen av eget bibliotek mot interne og eksterne brukere.

Se her - et foredrag om nye måter å bruke det på.

 

Slik ser et av programmene ut som man lager dette i.
Fordelene ved blog framfor å lage nettsider på ”gamlemåten” er at det automatisk lages online arkiver. Man kan ha linker til andre blogger, og det er lett å lage ”Blog alerts”.

Man lar folk sette seg opp på å motta mail når det skjer noe av betydning på bloggen, og man kan ha slike RSS-feeds som før nevnt.

Nå brukes blogging mer og mer som kommunikasjons- og samarbeidskanal internt i en organisasjon – såkalte Intrablogs.
En gruppe personer i organisasjonen danner en blog hvor de alle har tilgang til å publisere. Slik kommuniserer og informerer de hverandre over tid, om et prosjekt, eller en produktutvikling. Flere kommuniserer med flere, og det erstatter bruken av mail.

 

Se et eksempel på et bibliotek som har tatt det i bruk her.

 

Og her..

Her ser man det brukt som en slags internweb. Her er en arbeidsgruppes møter, agenda, møtereferat, kalender, arkiv o.s.v.

Han foreslår at man kan bytte ut sitt vanlige nettsted med nyheter om biblioteket, med en blog, og at dette også kan fungere som et ”newsletter” på web. Mer om dette, se her.

På en blog er det mer plass til nyheter, enn på våre ”vanlige” websider.
Her kan en promotere aktuelle nye nettsteder, arrangementer i biblioteket, nye bøker, videoer, etc.

Dessuten er det mulig for brukerne å kommunisere tilbake, de kan skrive bokanmeldelser, kommentarer og synspunkter.

Bibliotek kan kommunisere med andre bibliotek hvis man er med i et konsortsium.

Man kan dele kunnskap internt om nye ressurser, ”best practices”, referansespørsmål og gruppearbeid, i følge dette foredraget.

Han mente dette kunne løse problemet med overfylt mailbokser. Her ble alt lagret automatisk i et arkiv.

 

 

Instant messaging kjenner mange av oss fra våre barns til tider hyperaktive bruk av MSN.

Det er det samme som å ”chatte” live. Vi kjenner det fra Biblioteksvakten, eller Bibliotekssvar, i Norge.

Foredragsholderen mente at dette var en bra og lettvint måte å kommunisere internt og eksternt på. Han mente det fremmet en samarbeidsånd med brukerne  – og at det er denne måten ungdommen vil kommunisere på i framtiden, når de skal sende meldinger.

Det gjenstår å se.

Det var også noe snakk om radiobrikker, som er det nye innen hyllekontroll, en slags måte å holde lagerstyring med bøkene på, i moderne bibliotek. Dette er allerede tatt i bruk i varehandelen, bl.a. hos Walmarts i USA, og snart når det biblioteksmarkedet i Europa også, mente han.
 

Nytt på søkemotorfronten
Exploring Shortcuts and Personalisation

Ran Hock, Online Strategies (USA)

Foredraget handlet om forhåndsdefinerte ”Shortcuts”, altså snarveier på nettet, når man søker etter spesielle typer informasjon, via søkemotor.

Dette får man ved å søke på en spesiell måte i Google eller Yahoo. Dette gikk på emner som været, kartinformasjon, info om rutefly,  aksjekurser, info om nyheter og ordboksinfo, synonymer, prisen på en bøker, og mye annet.

Riktignok er dette kommet lengst på det amerikanske markedet, men menes også å komme til Europa.

Eksempler på søk er: Været (Madrid weather), Nyheter (News fox hunting), Aksjekurser (quote Nestlè),

Rutefly (British airways 216) for å finne ut landingstid etc.

Hoteller (Zagreb hotels) ordboksopplysninger (define ameliorate)

Faktaopplysninger (Lithuania facts), synonymer på engelsk (Synonym joyous) Prisen på bøker (ISBN-nummeret).

Man gjør søk med det som står i parentesen og kommer etter sigende raskt til disse ”shortcuts’ene”.

 

Brukerprofilering

Nå gir søkemotorene større mulighet til personifisering, d.v.s. brukertilpasning enn før.

Man kan lage sin egen profil i Google som man kan endre og redigere på, og som forhåndsdefinerer søket til en viss grad, gjennom noen variabler. My Yahoo, My Google osv.

I Ask Jeeves kan man nå spare på de ”gode” treffene i en egen mappe. Man kan blokkere de treffene man ikke vil få ved lignende søk, og man kan dele stoff og lenker man har funnet med andre. Man kan til og med legge inn en kommentar på de treffene man vil spare på.

Det samme kan en gjøre med nyhetssteder på nettet. Han nevnte som eksempel ”Washington Post”. Man kan velge hvilke kategorier som skal danne frontsiden, etter hva man er mest interessert i. Slik kan en lage ”My WashingtonPost.com”.

Den samme utviklingen ses også på portalfronten. Disse kan man nå skreddersy etter behag.

Det er sider som er tenkt som startsider for vanlige forbrukere.

Man kan stille inn farger, innhold layout, hvor mye reklameinnslag man vil ha, etc.

Eksempler er My Yahoo, My Lycos, My Nescape, My Excite, My MSN.

 

Med vennlig hilsen    Sigrid Gimse         Oslo, 06.12.04