Postboks 8119 Dep.
0032 Oslo
Oslo, 8. november 1999
Program for Biblioteksforskning
Program for Bibliotekforskning skal etter planen avsluttes ved utgangen av 2001. NFF stilte seg i utgangspunktet meget positive til programmet og viktigheten av dette, men har noen kritiske bemerkninger til hvordan interessene til fag- og forskningsbibliotekene har blitt ivaretatt i programmet.
Program for Bibliotekforskning hører inn under Norges Forskningsråds Område for kultur og samfunn. Områdestyret i Norges Forskningsråd vedtok å etablere programmet i oktober 1995, og i august 1996 ble de første stipendene delt ut. Programmet har en varighet på 5,5 år, og avsluttes i følge planen 30.desember 2001.
Bibliotekforskningsprogrammet har nå gått over tre år. I 1998 bevilget KD kr. 850.000 over budsjettet til Nasjonalbiblioteket og Statens bibliotektilsyn. I 1999 var summen redusert til kr. 750.000. I 1998 var støtten fra KUF over RBTs budsjett på kr. 500.000. Programmet fikk en direkte bevilgning fra Forskningsrådet (via sekkebevilgningen fra KUF) på 1.2 mill.kr. i 1998 og 1.3 mill kr. i 1999.
Programmet har som mål å utvikle økt akademisk kompetanse innenfor det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet . Det skal stimulere til bibliotekforsking og gi et grunnlag for kompetanseoppbygging innenfor det bibliotek- og informasjonsfaglige området. Det er blitt utdelt midler til kompetanseoppbyggende stipend, utvikling av forskningsmiljøer via bl. a. forskerstipend og til utvikling av nettverk for samarbeid og faglig utvikling. Programstyret har i ifølge utlysningsteksten for stipendier i 1997 ønsket å prioritere dr.gradsstipendier.
Det er med bekymring NFF ser at doktorgradsprosjekter fra fag- og forskningsbiblioteksektoren og prosjekter relevante for disse, i liten grad har fått støtte. Bibliotekene under KUF har ikke fått uttelling for de bevilgninger som skjer over dette departement. Programstyret kan i liten grad ha tatt hensyn til behovene som disse miljøene innehar. Vi har liten tro på at dette skyldes mangel på aktuelle prosjekter da fagbibliotekene kan dokumentere høyt faglig nivå internasjonalt gjennom den sentrale stor rolle de har hatt i Bibliotekforskningsprogrammet i EU og i nordiske samarbeidsprosjekt.
NFF er blitt gjort kjent med at Bibliotekforskningsprogrammets forskningsleder Ragnar Audunson, har sendt et brev til Mjøs-utvalget hvor det foreslås ulike modeller for videre organisering og oppfølging av programmet .
Sett fra vårt ståsted er de faktiske forhold gjengitt noe unyansert i dette brevet. Vi ønsker derfor å komme noen noen oppklarende kommentarer:
Det er dessverre ikke tilfellet at doktorgradsprosjektene som har fått tildelt midler kan vise til en stor bredde tematisk. Av 7 doktorgradsprosjekter, har bare ett spesiell relevans for fag- og forskningsbibliotekene/faglig dokumentasjon. Det er: "Mot en kunnskapsbasert samfunnsmedisin. En intervensjonsstudie" av Louise Forsetlund. Ett doktorgradsprosjekt retter seg mot skolesektoren. Begge disse doktorgradsprosjektene avsluttes i 1999. Videre kan ett doktorgradsprosjekt ha allmen interesse: "Bruk av hypertekstsystemet World Wide Web som verktøy for informasjonsslk" av Nils Pharo. De øvrige fire doktorgradsprosjektene er av spesiell relevans for folkebibliotekene. Etter hva vi har fått opplyst, ble det på siste møtet i Programstyret ikke gitt støtte til søknader av spesiell interesse for fag- og forskningsbibliotek, på tross av søknader fra to av Norges fremste forskningsmiljøer på områdene. Det er nærliggende å stille spørsmål om hvorfor har ikke Programstyret gått inn i næremere forhandlinger med disse for å få frem søknader som er akseptable for Programstyret ?
Det må konstateres at Bibliotekforskningsprogrammet i dag fremstår hovedsakelig som et folkebibliotekprogram. NFF opplever det som kritikkverdig at KUF som den viktigste bidragsyteren til programmet for så svak uttelling i form av relevante prosjekter.
Audunsson skisserer videre i sitt brev ulike retninger for en videresatsing for Bibliotekforskningsprogrammet.
NFF mener at Fag- og forskningsbibliotekene vil være mer tjent med utvikling av gode styringsdata og indikatorer som sier noe om dagbibliotekenes plass i kunnskapsverdikjeden fremfor forslaget om kartlegging av de mer samfunnsmessige effektene av bibliotekenes virksomhet som sådan.
Under paraplyen "digitalt bibliotek" har fag- og forskningsbibliotekene allerede i flere år vært tungt på banen nasjonalt så vel som internasjonalt. KUFs satsing gjennom Arbeidgrupen for digitale læremidler, er et eksempel på dette. Til tross for at forskning på digitalt bibliotek er et satsingsområde i Programstyrets strategiplan, er doktorgradsprosjekter med relevans for slike problemstilllinger fraværende.
Audunsson foreslår videre i sitt brev til Mjøsutvalget at Nasjonalbiblioteket bør få en strategisk rolle organisatorisk på linje med den han mener å se at British Library spiller i Storbritannia. I Storbritannia er British Library bare en av mange aktører. De store satsingene har funnet sted som samarbeidsprosjekt mellom universitetsbibliotekene i British Information and Documentation Service (BIDS) og det sentralfinansierte programmet The Electronic Libraries programme (ELib).
Med henblikk på den manglende villigheten som inntil nå har vært i Programstyret til å støtte opp om prosjekter innen fag- og forskningsbibliotek/faglig dokumentasjon, kan vi ikke se at at Nasjonalbibliotekets som kulturinstitusjon og bibliotek som selv driver forskning, skal kunne ivareta interessene til fagbibliotekene.
Vi vil isteden foreslå at midler til forskning innen fagbibliotek gis som øremerkete midler til et organ under KUF, f. eks. Riksbibliotektjenesten/RBT.
Med vennlig hilsen
Dagmar Langeggen
leder
Kopi: KUF. Universitets- og høgskoleavdelingen
Riksbibliotektjenesten
Styret i Bibliotekforskningsprogrammet
